Frem mot landsmøtet til Unge Høyre den 3. – 4. oktober vil vi kjøre flere dissensdueller på programkomiteenes dissenser. En de mest omdiskuterte sakene er om hva vi skal gjøre med leterefusjonsordningen. Håkon Andreas Flydal mener at vi skal fjerne ordningen, mens Nicolai Øyen Langfeldt vil videreføre den.

Nei til leterefusjonsordningen!

Leterefusjonsordningen innebærer at staten dekker 78 prosent av letekostnadene fra petroleumsselskaper som ikke er i en skatteposisjon.

Det er mange sektorer som kunne hatt godt av en slik ordning: Utvikling av medisiner og vaksiner medfører gjerne store investeringer i mange år før man begynner å tjene penger. Likevel er det bare oljenæringen som har en leterefusjonsordning.

Oljeprisfallet i 2014 viste hvor avhengig norsk økonomi er av olje. I en tid hvor Norge må skape nye industrieventyr og næringer, bidrar leterefusjonsordningen til å vri kapital og arbeidsressurser bort fra nye, grønne næringer og inn i en næring som vi vet at vil bli mindre på sikt.

Dette er uklokt når vi vet at Norge skal inn i en grønn omstilling for å få flere ben å stå på. Staten bør ikke ta den økonomiske risikoen som leterefusjonsordningen bidrar til i dag. Næringspolitikken skal være nøytral og uten ordninger som gir særskilte fordeler til enkelte sektorer. Leterefusjonsordningen er en slik ordning, og bør fjernes.

Av: Håkon Andreas Flydal

 


 

Leterefusjonsordningen bør videreføres

Norge kommer til å finne olje og gass dersom leterefusjonsordningen fjernes. Men vi vil sannsynligvis finne mindre enn dersom vi viderefører ordningen. På starten av 2000-tallet fant fem selskaper én milliard fat olje på norsk sokkel. Etter at leterefusjonsordningen ble innført har 13 selskaper funnet 6 milliarder fat olje. De verdiene har løftet velferden vår, sikret landet vårt og sørget for at tusenvis har hatt en jobb å gå til.

Det å lete etter petroleum er veldig dyrt. Mye dyrere enn å lete etter naturressurser i de aller fleste andre næringer. Dersom man finner olje eller gass, skal det skattes. Mye. Ordningen ble i sin tid innført for at det skal være mulig for andre enn kun de store og rike selskapene å lete etter ressurser som vil komme felleskapet til gode. Gigantene Shell og Equinor betaler skatt til Norge, de er i såkalt skatteposisjon, og benytter seg ikke av ordningen. Ordningen er til for de litt mindre selskapene, som kanskje har en ny og innovativ teknologi for å finne naturressurser på havbunnen.

Når nye aktører kan se på sokkelen med andre øyne enn kun de etablerte, så kan vi gjøre eventyrlige funn. Oppdagelsen av Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er blant disse. Feltet vil produsere verdier for anslagsvis 1300 milliarder kroner, og ville sannsynligvis ikke blitt funnet om det ikke var for leterefusjonsordningen. Det er et av mange eksempler på hvilke verdier leterefusjonsordningen har tilført Norge siden den ble innført.

De som tjener på at leterefusjonsordningen fjernes, er med andre ord ikke klima eller andre næringer. De som tjener på at ordningen fjernes er de store gigantselskapene som da vil kunne ha norsk sokkel for seg selv.

Ordningen gir Norge milliardinntekter, sørger for konkurranse og mangfold på sokkelen og sikrer arbeidsplasser i hele landet. Derfor bør den videreføres.

Av: Nicolai Øyen Langfeldt

Finn ut mer om landsmøtet her!